Språkforvirring

I og med at mitt søskenbarn på 8 år har bodd 3 forskjellige steder (i 5 forskjellige hus!) i løpet av sitt korte liv, skulle man tro at hun har opplevd adskillig større språkforvirring enn meg. Vel, hun har skiftet dialekter (hun gikk fra østlandsdialekt til bergensk på 1 mnd (riktignok med skikkelig rulle-r) og kommer kanskje nå til å bytte til storddialekt - fysj!), mens jeg har begynt å rote med "skriftspråket" mitt. Jeg begår den store synden og blander mellom å skrive bokmål (som nå), nynorsk, dialekt og bergensk. Bergensk aner jeg ikke hvor jeg har fått i fra, siden jeg verken har bodd i Bergen, eller omgås mye med bergensere til vanlig. Jeg har til og med begynt og si "vi". (Vet at mange striler sier det, men for meg har alltid "vi" vært tett knyttet til bokmål.) Jeg må virkelig venne meg av med denne uvanen snart, for det er faktisk det dette har blitt - en uvane. Hvordan aner jeg ikke =S